Emitt Rhodes

Emitt Rhodes - Emitt Rhodes (ABC/Dunhill 1971)

Dette er en forbigått klassiker!
Platen som er like bra om ikke bedre enn Sir Pauls solo album.

Emitt Rhodes har kult status blant powerpop fans, noe som er ganske unødvendig. Han lagde musikk som absolutt kunne blitt akseptert av et stort publikum, men det ville seg ikke slik.

Emitt Rhodes Beatles het Merry-Go-Round, de var ikke like gode og heller ikke like populære som the Beatles. Det ble interne uenigheter og gruppa oppløses 1969. Så 19 år gamle Emitt, Californias svar på Macca, valgte å gjøre det selv. Emitt lagde deler av denne platen I foreldrenes garasje før han ble oppdaget, utgitt og desillusjonert av hele bransjen. Han fikk en kontrakt som medførte 2 album utgivelser I året. Etter 3 album var det slutt, han var utbrent før karrieren hadde begynt og han forsvant ut av en sidedør for å bruke tiden på å produsere andre.

Men "Emitt Rhodes" fra -71 er en fantastisk plate som aldri fikk den anerkjennelse som den fortjente. Platen har et varmt hjemmelaget sound med låter som er intrikate uten å være pompøse og enkle uten å være banale. Sangene har punch, det er luftig, poetisk popmusikk. Musikken minner mye om B-gjengen: Beatles, Big Star, Badfinger og Byrds. Han vrir sjela si og det formerlig gnistrer av gode melodier og fengende refrenger som du ikke får ut av hodet. Dette er pop som har inspirert et helt lass av andre mer eller mindre anonyme powerpopnerder med feil sveis som fører tradisjonen videre.
Platen åpner med "With My Face on the Floor," den starter med et flott piano og tamburin inntro og det blir bare bedre! Rhodes synger som en engel, hør bare balladen "Live Till You Die". Han overdriver ikke, musikken er renskåret for nips. Den tidligere trommeslageren spiller alle instrumentene og korer seg selv. Det er mange eksempler på slike one-man-band prosjekter som ikke holder mål, men dette er stort!