Trøfler for svin:
Har du problemer med å finne de virkelig gode platene, uten å gå deg vill der ute?
Det finnes plater som er så dårlige at du ikke vet om du skal grine eller le, men de verste platene er de som er så middelmådige at det ikke er til å holde ut.
Jeg ønsker å løfte frem ”trøflene” fra platesamlingen.
Utvalget er subjektivt og helt basert på min egen smak, men er du heldig kan jeg være det filteret du behøver for å slippe å bruke tid på det middelmådige.
Nøff Nøff!
Mannen som gikk ut i ørkenen i New Mexico og aldri kom tilbake. Historiene er mange om Jim Sullivans mystiske forsvinning. Det er like utrolig at denne platen fra 1969 ikke har blitt gitt ut på ny før nå. Et mesterverk som aldri fikk et publikum. Tenk deg Fred Neil, en spiseskje Phil Spector galskap og en spade Memphis groove med Jim Dickinson og noen fantastiske historier da har du U.F.O. Se video her: *********
Billy Riley – The Mojo Album, plus
Billy Riley som kom i skyggen av Jerry Lee hadde jeg hørt før som rockabilly artist. Men disse 60-talls innspillingene med blue-eyedsoul er like eksplosive som Red Hot og de andre tidlige låtene på Sun. Denne platen ble utgitt i 1967 som “Southern Soul…Recorded Live At The Brave-Falcon”. Kan også anbefale “Billy Lee Riley – In Action!!!!” fra 1966. Her er 2 låter fra denne: 1 & 2
Kris Kristofferson – Please Don’t Tell Me How The Story Ends
16 rå og upolerte demoer fra Texas som skulle forandre Nashville. Skuespilleren, singer-songwriteren og outlawcountryens barrikadekjemper Kris Kristofferson i nedstripped versjon. Helikopterpiloten som kom med godsaker til både Janis Joplin og Johnny Cash byr på demoer fra 1968-72 som han sendte rundt for å få spilt inn på riktig. En gullgruve!
Luke Gibson – Another perfect day
Luke Gibson legger her psykedelia og garagerock fra sine tidligere prosjekter med Kensington Market og Luke and the Apostles på hylla. Kanadieren Luke Gibson kom med dette soloprosjektet i 1971, en folk plate som kan beskrives som Nick Drake møter the Band. En vakker plate som ikke blir ”puslete”, Luke Gibson har stemmen til en bluesrocker noe som gjør at låtene får et ekstra trøkk selv om de er nedpå og sparsomt arrangert.
Moby Grape – Live
Moby Grapes debut LP på Columbia I 1967 er en av mine favoritt plater, og nå en skikkelig offisiell live utgivelse fra den perioden og den er Kanon bra! Blues, Soul, Country, Surf twang, og Garage rock i en herlig blanding. Vokalharmonier som kan måle seg med Beatles og Every Brothers og en vegg av gitarer som fører tankene til både Grateful Dead og Allman Brothers. San Francisco psykedelia I høyeste potens.
Dr. Feelgood – Oil City
Se årets beste musikkdokumentar om pubrockens tøffeste krigere. Maniske Wilko Johnson tar deg med til Canvey Island og forteller historien om et av englands beste live-band. Lån så filmmusikken.
Riley – Grandma’s Roadhouse
Vinylutgaven av denne platen har du nok ikke hørt om du ikke er i familie med trioen som laget platen sammen med Gary Stewart i 1970. Det var ledig tid i Owen Bradeys legendariske studio og her ble deres countryrock festet på tape. En røff og upolert diamant av en plate som ikke fikk sjansen den fortjente når den første gang kom i 500 eksemplarer.
OM platen som den også kalles har vert et ettertraktet objekt blant samlere og dette med god grunn. En flott plate fra 1975 som har elementer av både John Fahey, Nick Drake og Skip Spence. Ted Lucas som spilte sitar på Temptations ”Psychedelic Shack” var et geni når det gjaldt eksotiske instrumenter. På denne platen kan dere høre singersongwriteren Ted Lucas som endelig bør får de lytterene han fortjener.
Through a Faraway Window: a tribute to Jimmy Silva
Kultartisten Jimmy Silva får en verdig hyllest med denne platen der gamle venner og kollegaer tolker hans sanger. Blant de som er med er Sal Valentino, Roy Loney, Jon Auer og Young Fresh Fellows mfl., de fleste ukjente som Jimmy selv. Jimmy Silva hadde sceneskrekk av verste sort noe som gjorde det nesten umulig å nå ut til et stort publikum. Det er powerpop og folk av beste merke. En låtskriver av rang som flere bør sjekke ut.
Liker du The Monks, Sonics…så vet du hva du går til. Disse singlene som er samlet på denne CDen er hva Los Saicos ga ut. Garagerock fra Lima, Peru år 1965-66. De synger på spansk og har en rett i fleisen innstilling som overgår sine forbilder i Nord-Amerika. Tro det eller ei, så hadde de sitt eget TV-show og var populære da dette ble utgitt i Peru på 60 tallet.
Blaze Foley – The Dawg Years
20 sanger som Blaze Foley eller Depty Dawg som han da ble kalt tapet hjemme i stua noen ganger mellom 1976 og 1978. Du kan høre babyen som kona har på armen og vennene som sitter rundt. Opptak som ikke var tenkt for de store massene, men fans av Townes Van Zandt vil elske disse sangene av en mann som var like gal som han var genial. “Blaze Foley was a genius and a beautiful loser.” -Lucinda Williams
2010 var et særdeles godt musikkår. Kvelertak fronter Rogaland med et solid debutalbum. Valgene for oss musikknerder har heller aldrig vert større, enten du velger noen av de 30.000 CDene Musikkbiblioteket har i sin samling, sjekker ut musikk på Spotify/Wimp eller kjøper nytrykk av obskure LP. Men døgnet har fortsatt bare 24 timer og du må velge.
Personlig må jeg innrømme at det kanskje ikke er de platene som låter mest 2010 som fenger en aldrende musikk nerd som meg. Er derimot ikke like retro som Joe Bussard som mener at Dylan er søppel, å uttale rock’n’roll er det samme som å banne, synes countrymusikken døde sammen med Hank Williams og at jazzen tok kvelden rundt 1933 når storbandene kom på moten.
Det er i år 100 år siden Howlin’ Wolf ble født med et vræll, men det lages fortsatt rå og ukomprimert musikk med et sterkt fokus på gode låter. For meg startet året med Buck Jones & His Rhythm Riders “I´m Gonna Rock Your Brains Out” fra samlingen Slap That Bass! The Story Of Finnish Rockabilly & 50s Style Rock n Roll. Samlingen kom ut i år, låten kom på singel i 1999 men det låter som den er inspillt på 50tallet, bra er den uansett og ny for meg var den i 2010.
“I´m Gonna Rock Your Brains Out”
Her er noen av de beste platene fra 2010 kanskje de jeg har spilt mest:
Jamey Johnson – The Guitar Song
“It may be lonely at the top, but it’s a bitch at the bottom” . Mr. Johnson ”the backwoods country boy from Deep South Alabama” er nå en etablert countryartist uten å fire en tomme på sin egen visjon om hva som er country . Han opererer i samme tradisjon som Merle Haggard og Waylon Jennings og har samme instilling som Steve Earle og David Allan Coe. Et dobbeltalbum spekket med gode låter som du tror på fra begynnelse til slutt. Han er kanskje ikke den største vokalisten men leverer tekstene med soleklar overbevisning og stor dybde. Uten tvil året countryalbum.
Danny & The Champions of the world – Streets of our time
Australske Danny Wilson som mange kanskje kjenner fra Londonbandet Grand Drive, leverer her frisk Americana som høres ut som Ronnie Lane møter Gene Clark. Det er personlig ,det er romantisk country/soul/folk av beste sort.
”Heartfelt, timeless and uplifting, it’s without a doubt the work of a champion.”
The Maharajas – Sucked Into The Seventies
Fire svensker som spiller energisk pubrock like godt som Brinsley Schwarz , Graham Parker og Dr. Feelgood. Når det gjelder bandet så kjenner jeg bare navnet Jens Lindberg på gitar som er en legend I svenske garagerock kretser kjent fra bla. Wylde Mammoths. Platen sitter som et skudd fra første spor ”Down at the pub” , det er fengende, velspilt rock av beste merke uten å være det spor nyskapende. Jeg smiler og tramper takten hver gang jeg lar stiften treffe denne platen som er over før den har begynt (ep med 4 låter). Andre svensker jeg har likt i år: Fatboy, Kilroy, Bäddat För Trubbel og Daniel Norgren.
Roky Erickson with Okkervil River – True Love Cast Out All Evil
En klassiker av et album. Roky leverer her kanskje sitt beste album noen sinne. Det er 14 år siden han sist kom med en plate men ventetiden har ikke vert forgjeves. Noen av sangene er nye andre har ligget i skrivebordskuffen fra tiden han var innesperret på Rusk State Hospital. Produsenten Will Sheff hadde 60 sanger å velge mellom til denne innspillingen , håper det ikke går like lenge før vi får høre noen av de låtene som ikke kom med denne gangen. Okkervil River støtter Roky på en sparsom måte som løfter låtene og får frem en naken Roky og hans demoner der han ikke synger om zombier og hunder med to hoder som han tidligere har gjort.
The Black Keys – Brothers
Garasjerockduoen fra Akron, Ohio leverer et helstøpt album som delvist er innspilt i legendariske Muscle Shoals Sound Studio i Alabama. Dan Auerbach og Patrick Carney trenger ikke flere kokker de søler sammen en seig garageblues/soul med seige fuzzriff som er unik. Digg!
Alejandro Escovedo – Street Songs of Love
Real rock fra en som har slitt bransjen fra sine første år som punker i The Nuns, countryrock i Rank & File og True Believers. Austin baserte Alejandro Escovedo gir oss her et helstøpt album i Springsteen / Mott the Hoopl tradisjonen. Tony Visconti (kjent fra Bowie/T.Rex ) har produsert platen og hans faste band The Sensitive Boys backer solid på denne platen som vokser for hver lytting.
Elizabeth Cook – Welder
En favoritt blandt countrydamene som her leverer en plate som blander romantikk, humor og sorg på en fin måte. Don Was har produsert platen og stjerenene Dwight Yokam, Rodney Crowell og Buddy Miller leverer vokalhjelp på flere sanger. Hun gjør en fin versjon av Texaneren Frankie Miller s ”Blackland Farmer” som ble utgitt på Starday på slutten av 50-tallet (liker at noen plukker slike obskure perler). Noen av låtene er helt akustiske mens andre rocker løs med fullt band. Mye av stoffet til låtene er tydelig hentet fra Elizabeths oppvekst i Florida som gjør dette til et personlig album uten at det blir påtagelig melankolsk.
Ray LaMontagne – God Willin’ & The Creek Don’t Rise
Singer/songwriteren tar med seg præriehundene på låven og lager en rootsy plate I the Bands ånd. Platen åpner med ”Repo man” der du kan høre et funky New Orleans groove. Den folky og litt mer nedpå siden av Ray blir mer tydelig på de neste låtene. Fine låter og en plate som jeg liker mer og mer for hver spilling.
Egypt Noir : Nubian Soul Treasures
Nubier et nomadefolk fra den nordlige delen av Sudan tok med seg sin musikalske arv når de kom til Kario på begynneslen av 60-tallet. En kosmopolitisk by der de blandet sine unike rytmer med vestlige instrumenter. Funken til James Brown sammen med karibiske rytmer ble kokt i gryten med deres egen ørkenblues . Resultatet er en groovy blanding der Ali Hassan Kuban og Mahmoud Fadl med flere medvirkere. En essensiell samling for deg som heller ønsker å dra til Kairo enn til Oslo og VG-lista Topp 20-konserten på Rådhusplassen
The Jim Jones Revue – Burning your house down
Ta disse til Stavanger! Et barband som jeg gjerne vil se rive ned veggene på Cementen eller Checkpoint Charlie. Kanskje ikke en plate jeg har spilt så mye for den kvinnelige delen av familien men en bombe av en plate når du får skur opp til 11. Tenk deg en mix av Dr Feelgood , Jon Spencer Blues Explosion og Jerry Lee av god gammel årgang. RAWK!
Det var 10 plater som jeg har valgt ut fra denne listen av andre gode plater jeg har spilt mye i 2010:
Ali Farka Toure – Ali & Toumani Bäddat För Trubbel – Det här är inte New York Barlights – You Cannot Choose the Roads That Take You Home Ben Weaver – Mirepoix and smoke Black Mountain – Wilderness Heart Caleb Caudle & The Bayonets – Snake River Canyon Chase Fifty-Six – Allatoona Rising Chatham County Line – Wildwood Colorama – Box Crooked Still – Some Strange Country Daniel Norgren – Horrifying Death Eating Blood Spider Dave Gleason – Turn & Fade Deer Tick – The black dirt sessions Diane Birch – Bible Belt Dierks Bentley – Up on the ridge 2 Doc Dailey & Magnolia Devil – Victims Enemies & Old Friends Doug Paisley – Constant Companion Dr. John & The Lower 911 – Tribal Dylan LeBlanc – Paupers Field Eli “Paperboy” Reed – Come & Get It Elton John – The Union Fatboy – Overdrive Frazey Ford – Obadiah Gary Bennett – My Ol’ Guitar Giant Sand – Blurry blue mountain Glossary – Feral Fire Guitar Shorty – Bare knuckle Hans Chew – Tennessee and other stories… Jim Lauderdale – Patchwork river JJ Grey & Mofro – Georgia warhorse Joe Pug – Messenger John Grant – Queen Of Denmark John Mellencamp – No better than this Johnny Dowd – Wake up the snakes Jon Dee Graham – It’s Not as Bad as It Looks Justin Currie – The Great War Kasey Anderson – Nowhere Nights Kilroy – Let’s go for Kilroy Marty Stuart – Ghost Train: The Studio B Sessions Merle Haggard – I Am What I Am Micah P. Hinson – And the pioneer saboteurs Midlake – The Courage of others Mountain Man – Made the harbour Nick Curran – Reform School Girl Otis Gibbs – Joe Hill’s Ashes Otis Taylor – Clovis people, vol. 3 Patrick Park – Come What Will Patty Griffin – Downtown Church Paul Thorn – Pimps And Preachers Pete Molinari – A Train Bound for Glory Peter Cooper – The Lloyd Green Album Peter Wolf – Midnight Souvenirs Phosphorescent – Here’s to taking it easy Randy Houser – They Call Me Cadillac Randy Rogers Band – Burning the day Ray Wylie Hubbard – A.Enlightenment B.Endarkenment: Hint There Is No C Reckless Kelly – Somewhere in Time Rhonda Vincent – Taken Rob Baird – Blue Eyed Angels Ryan Bingham – Junky star Sally Spring – Made of stars Sharon Jones & The Dap-Kings – I Learned the Hard Way Shelby Lynne – Tears, Lies, and Alibis Shinyribs – Well after awhile Souad Massi – O Houria Stonehoney – The Cedar Creek Sessions The Coral – Butterfly House The Duke & the King – Long Live The Duke & The King The Grascals – The Famous Lefty Flynn’s The Jigsaw Seen – Bananas Foster The Sadies – Darker circles The SteelDrivers – Reckless Trampled By Turtles – Palomino Travel By Sea – Two States & the Blindness That Follows Trembling Bells – Abandoned Love Two Cow Garage – Sweet Saint Me Vandaveer -Divide & Conquer Voice of the Seven Thunders – Voice of the Seven Thunders Whitey Morgan and the 78′s – Whitey Morgan and the 78′s Will Kimbrough – Wings Wolf People – Steeple Wreckless Eric & Amy Rigby – Two Way Family Favourites
Sam Peckinpah’s “Bring me the head of Alfredo Garcia” 1974
En mektig godseier har oppdaget at hans datter er gravid med en av hans menn, Alfredo Garcia. Godseieren blir rasende og ønsker Garcias hode på et fat.
Benny spillt av Warren Oates er en amerikansk bar/bordell-pianist strandet i Mexico. Den ensomme og alkoholiserte antihelten Benny blir involvert i jakten på Alfredo Garcias hode som allerede ligger i jorda. Det blir et blodig kappløp med andre dusørjegere der Benny ender opp med det stinkende hodet som han ønsker skal sikre sin fremtid, et utopisk ønske for en mann som uavhengig av økonomi har fremtiden bak seg.
Filmen fikk særdeles blandet mottakelse når den kom, Wall Street Journal kalte filmen”Grotesk, sadistisk, irrasjonell, obskøn og innkompetent” For meg er dette et mesterverk på lik linje med ''The Wild Bunch'' (1969) og ”Pat Garrett & Billy the Kid”(1973).
Dette er en meget personlig film for "The hard-living, straight-talking maverick" Peckinpah som på mange måter gjennomgår den samme reisen som Benny gjør i filmen, sterkt preget av sine egne alkoholproblemer og indre demoner.
Og for deg som er musikkinteressert kan du jo også få med deg at både Kris Kristoffersen og Donnie Fritts dukker opp underveis.
Peckinpah: ''I did 'Alfredo Garcia' and I did it exactly the way I wanted to. Good or bad, like it or not, that was my film.''
Pete Molinari - A virtual landslide (Damaged Goods)
Dette er den platen som utvilsomt har blitt spillt flest ganger hjemme hos meg i 2008.
Molinaris debut plate Walking off the map som kom til ved hjelp av Billy Childish i 2006 var også veldig bra selv om det tok en stund før jeg fikk taket på hans særegne stemme (tenk deg en krysning mellom Patsy Cline og Dylan).
A virtual landslide vokser etter hver gjennomlytting og når låtene først kommer under huden på deg er du hekta. Molinari skriver utrolig bra låter, tenk deg tidlig sekstitalls og Greenwich Village, men Molinari blir aldrig retro han er en fornyer av trubadur tradisjonen.
Platen er spilt inn i London-studioet Toe-Rag med analogt utstyr som gir en varm og nært lydbilde. I Came Out Of The Wilderness er første låt og setter standard for resten av låtene som kommer fra denne fantastiske platen.
"Molinari's voice and haunting melodies left me feeling that the musical void in the British music scene will most definitely be filled. He can follow in the footsteps of Dylan and Guthrie" NME
"A singular talent....his distinctive voice and guitar establish him as a Medway Hank Williams. Worth investigating." - UNCUT
"The soul of American music distilled into the voice of a Cuban-heeled greaser from the Medway Delta" THE GUARDIAN
"An extraordinary new British talent...4.5/5" - THE SUN
"A spellbinding, wondrous voice....an amazing album - STOOL PIGEON
"Young, finger-picking, country-blues marvel Molinari has a thrillingly ambiguous voice... Virtual Landslide is an actual triumph" - TIME OUT
"A superbly realised piece of folk blues heartache" - MOJO
"Sweet-voiced blues-folk...a cherishable artefact even before you fall under the spell of the actual music" - NME
Sangeren Lux Interior fra Cramps har nylig tatt kvelden og hva passer vel bedre enn å hylle en av hans store inspirasjonskilder.
Jerry Lott med artistnavnet The Phantom ble født nær Mobile, Alabama i 1938 men det skulle drøye til 1958 før han spilte inn denne forrykede rockabilly låten. Du kan selv forestille deg inspillingen av denne testosteronfylte bomben: "I'm telling ya", Lott continued, "it was wild. The drummer lost one of his sticks, the piano player screamed and knocked his stool over, the guitar player's glasses were hanging sideways over his eyes."...og slik låter galskapen også, hør selv:
Dette er ROCK og det var The Cramps også. Lån Cramps fantastiske konsert film fra 13 juni 1978 "Live at Napa State Mental Hospital" dårlig lyd og en skjelvende kameramann er ikke det minste feil en dag som denne. Kaos og galskap. Sa jeg Rock'n Roll.
Lux Interior : ”Somebody told me you people are crazy, but I´m not so sure about that, you seem to be alright to me”.
Utgitt i 1980 av keyboard mannen Morgan Fisher fra Mott The Hoople og Third Ear Band. Han samlet 50 av de mest originale musikerene han kjente og gav dem oppgaven å hver lage et musikk stykke på under 1 minutt.
Kris Kristofferson – Please Don’t Tell Me How The Story Ends
Moby Grape – Live
Through a Faraway Window: a tribute to Jimmy Silva
Blaze Foley – The Dawg Years
